Historisk bakgrunn for elektronisk endoskopi

Med utviklingen av glødelamper og små kameraer utviklet Kussmaul et stivt gastroskop i 1865, som kan kalles opphavet til fordøyelsessystemet endoskopi. Siden den gang har fleksible gastroskoper blitt utviklet. I 1903 laget tyskerne det første rektoskopet utstyrt med en elektrisk lyskilde i Europa. Dette linsebaserte endoskopet er stivt.
Gastrisk kamera utviklet i Japan i 1950. Det kan sies at dette er den første generasjonen endoskoper. Den er epokegjørende ved at den kan observere forholdene i magen som normalt ikke kan observeres av det menneskelige øyet. Smerten det påfører forsøkspersonen er imidlertid stor, og det er fortsatt mange problemer når det gjelder diagnostisk ytelse.
I 1957 brukte Hirshowit og andre glassfiberteknologi for å utvikle fiberskopet, som er andre generasjon fiberskop. Fremveksten av lysledende fibre gjør at endoskoper kan gjøres fleksible. Lyslederfiberen er laget av syntetiske fibre som glassfiber eller plast, og er et fibermateriale som bruker prinsippet om multippel totalrefleksjon av lys for å overføre lys. På begynnelsen av 1970-tallet ble det utviklet en rekke mikroendoskoper med relativt komplett ytelse og praktisk bruk, inkludert mage, spiserør, tolvfingertarmen, bronkier, nasofarynx, endetarm, tykktarm, tynntarm, galleveier, ledd, blære osv. Speiltype. Den optiske fiberen gjennom mikroendoskopet leder bildet og leder lyskilden for belysning. Vanligvis er lyskilden en kald lyskilde, som ikke vil brenne eller skade indre organer. Fordi den er myk og smidig, reduserer den smerten til pasienten. På grunn av sin intuitivitet kan den oppdage små lesjoner tidlig, slik som kreft, svulst, betennelse, sår, polypper, fremmedlegemer osv. Den kan direkte børste eksfolierede celler, tang levende vev for utstryk eller patologisk undersøkelse. I tillegg kan enkelte behandlinger utføres ved hjelp av fiberoptisk endoskop, som sputumsuging, høyfrekvent kirurgi, hemostase, klemme mageorm, dreneringsstein, fremmedlegemeekstraksjon, intrakavitær laserbehandling, kuldebehandling, etc. Mer enn 20 stk. år siden utviklingen av glasset. utviklet til perfeksjon.
I 1983 utviklet Welch-Allyn Company og Japan suksessivt det elektroniske endoskopet, nemlig tredje generasjons endoskop. Tredje generasjons endoskop er basert på bred anvendelse av solid-state bildebehandlingskomponenter og storskala integrerte kretser, og har absorbert utviklingen av CCD, datamaskin, halvlederteknologi og populariseringen av små kameraer og andre omkringliggende vitenskapelige og teknologiske framgang. Den bruker ikke optisk fiber til å lede bilder, men installerer et CCD solid-state kamera i hodet på endoskopet, slik at det optiske bildet blir et TV-bilde, og TV-signalet utledes fra ledningen og vises på TV-skjermen . Siden ingen optisk fiber brukes, er den totale diameteren og stivheten til det elektroniske endoskopet sterkt redusert. På grunn av bruken av CCD-bildeteknologi kan CCD-pikselen nå 40,000 til 100,000, og signalbehandlingssystemet kan observere den mindre krumningen av mage- og duodenalvilli, og oppløsningen er sterkt forbedret. Det elektroniske endoskopet har ikke okular, og bildet sendes direkte til monitoren, eller bildet skrives ut med en videoprinter. Videoopptak er også mulig.